Kategori
Arkiv
Jubel i sorgen
Postet av Kristian Jeremias Støylen Sæhle den 31. aug 2026
Dette er en tekst skrevet av Knut Langeland. Teksten gir utrykk for skribentens sine meninger.
Kong Harald ville ha likt det. Hvordan idrettsgleden til slutt vant over sorgen.
Bergen Nord-Askøy 2 3-1 (3-1)
5. divisjon avdeling 2
Salhus kunstgress
Mål: 1-0 Endre Irgens Ottesen (6.), 1-1 Sander Kapstad (12.), 2-1 Benjamin Zachariassen (23.), 3-1 Mohaned Al-abdi (36.).
Gult kort: Ulrik Karsten Simonsen Sognnes, Bergen Nord, Adrian Salbu Knudsen, Askøy 2.
Dommer: Henrik Raunholm Kjelling, Minde.
Det var i utgangspunktet en sorgens dag. Tidlig denne fredags morgenen hadde Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet. Jeg tror mange av oss ikke riktig hadde forstått hvor kjær han hadde vært for oss før nyheten kom om at han ikke var mer.
Denne kongen, som gjennom sin folkelighet, sin humor, sin raushet og sitt intellekt, sømløst hadde glidd inn i rollen som vår alles felles konge. Folkekongen, som sin far. En som hadde lyktes i å bevare kongehusets verdighet gjennom krevende tider, og som samtidig bandt oss sammen som folk og nasjon. Også det gjennom krevende, og til dels opprivende tider.
Denne kongen var det vi i et helt minutt applauderte der rundt kunstgressbanen i Salhus, og det kjentes så rett at også vi, en liten patriotisk forsamling i den bergenske utkanten, fikk sjansen til å uttrykke vår takknemlighet overfor et menneske som helt sikkert hadde kost seg under en paraply i Gamleveien sammen med oss.
Takk, Harald!
1 minutts applaus i ære for minnet av den avdøde Kong Harald V.
Kampinnledningen var upåklagelig. I tillegg til målet, vartet Bergen Nord opp med fremoverrettet angrepsspill, fine kombinasjoner og trøkk og vilje i duellene. Men motstanderen kunne også spille ball. 12 minutter var unnagjort da utligningen dundret i hjørnet med fynd og klem.
Kong Harald ville fått servert både vafler og brus, og han ville ha fått hedersplassen i Gamleveien, skulder ved skulder med det ypperste vi har av lokal fotballkompetanse. Hvilket ikke er lite. Han var alles konge, men det er lov å anta at han kanskje ville ha kjent seg bittelitt forpliktet til å heie på hjemmelaget.
Helt sikkert ville han ha nikket anerkjennende til Benjamin Zachariassens fulltreffer etter 23 minutter. Ikke like raffinert som 1-0-scoringen, men mål er mål. Fra kort hold fikk Benni pirket ballen over målstreken til ny Bergen Nord-ledelse.
En tilnærmet kopi fikk Mohaned Al-abdi æren av å utføre ti minutter før pause. Forskjellen var at veteranen brukte pannebrasken.
Jeg tror kong Harald ville ha oppsummert 1. omgang som meget underholdende. I pausen i klubbhuset, gumlende på et vaffelhjerte, ville han ha pekt på det friske, offensive spillet, de oppofrende løpene, både fremover og hjemover, de gode initiativene og spillegleden. Men han ville også ha advart mot et velspillende og ballsikkert bortelag.
Kongen ville dessuten ha uttrykt sin begeistring for den flotte G14-gjengen som stilte med tifoer, pyro og ungdommelig iver i Gamleveien. Den 12. mann, men ikke bare det. Også fremtidens A-lagsspillere, mange av dem.
De siste 45 minuttene ble ikke spillemessig like underholdende som de første 45. Kunnskapen om fem tapte poeng på de to foregående kampene lå nok i bakhodet. Tre poeng mot Askøy 2 var avgjørende viktig. Det førte til høye skuldre, mange enkle feil og unødvendige balltap. Bare glimtvis så vi tilløp til de gode taktene fra 1. omgang.
Askøy 2 hadde mye ball i medvinden, men klarte ikke å omsette det spillemessige overtaket i tellende resultater. Gang på gang ble fremspillene for lange. Der bak sto en trygg Tobias Brurås og tok seg av alt som kom.
Alt i alt ble det en svært oppløftende fredagskveld i Salhus, der nasjonal sorg byttet plass med lokal jubel, og der vi alle fikk muligheten til å gi uttrykk for en påtrengende følelse av takknemlighet. Til idretten og til kong Harald.
Bergen Nord-Askøy 2 3-1 (3-1)
5. divisjon avdeling 2
Salhus kunstgress
Mål: 1-0 Endre Irgens Ottesen (6.), 1-1 Sander Kapstad (12.), 2-1 Benjamin Zachariassen (23.), 3-1 Mohaned Al-abdi (36.).
Gult kort: Ulrik Karsten Simonsen Sognnes, Bergen Nord, Adrian Salbu Knudsen, Askøy 2.
Dommer: Henrik Raunholm Kjelling, Minde.
Det var i utgangspunktet en sorgens dag. Tidlig denne fredags morgenen hadde Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet. Jeg tror mange av oss ikke riktig hadde forstått hvor kjær han hadde vært for oss før nyheten kom om at han ikke var mer.
Denne kongen, som gjennom sin folkelighet, sin humor, sin raushet og sitt intellekt, sømløst hadde glidd inn i rollen som vår alles felles konge. Folkekongen, som sin far. En som hadde lyktes i å bevare kongehusets verdighet gjennom krevende tider, og som samtidig bandt oss sammen som folk og nasjon. Også det gjennom krevende, og til dels opprivende tider.
Denne kongen var det vi i et helt minutt applauderte der rundt kunstgressbanen i Salhus, og det kjentes så rett at også vi, en liten patriotisk forsamling i den bergenske utkanten, fikk sjansen til å uttrykke vår takknemlighet overfor et menneske som helt sikkert hadde kost seg under en paraply i Gamleveien sammen med oss.
Takk, Harald!
1 minutts applaus i ære for minnet av den avdøde Kong Harald V.Kampinnledningen var upåklagelig. I tillegg til målet, vartet Bergen Nord opp med fremoverrettet angrepsspill, fine kombinasjoner og trøkk og vilje i duellene. Men motstanderen kunne også spille ball. 12 minutter var unnagjort da utligningen dundret i hjørnet med fynd og klem.
Kong Harald ville fått servert både vafler og brus, og han ville ha fått hedersplassen i Gamleveien, skulder ved skulder med det ypperste vi har av lokal fotballkompetanse. Hvilket ikke er lite. Han var alles konge, men det er lov å anta at han kanskje ville ha kjent seg bittelitt forpliktet til å heie på hjemmelaget.
Helt sikkert ville han ha nikket anerkjennende til Benjamin Zachariassens fulltreffer etter 23 minutter. Ikke like raffinert som 1-0-scoringen, men mål er mål. Fra kort hold fikk Benni pirket ballen over målstreken til ny Bergen Nord-ledelse.
En tilnærmet kopi fikk Mohaned Al-abdi æren av å utføre ti minutter før pause. Forskjellen var at veteranen brukte pannebrasken.
Jeg tror kong Harald ville ha oppsummert 1. omgang som meget underholdende. I pausen i klubbhuset, gumlende på et vaffelhjerte, ville han ha pekt på det friske, offensive spillet, de oppofrende løpene, både fremover og hjemover, de gode initiativene og spillegleden. Men han ville også ha advart mot et velspillende og ballsikkert bortelag.
Kongen ville dessuten ha uttrykt sin begeistring for den flotte G14-gjengen som stilte med tifoer, pyro og ungdommelig iver i Gamleveien. Den 12. mann, men ikke bare det. Også fremtidens A-lagsspillere, mange av dem.
De siste 45 minuttene ble ikke spillemessig like underholdende som de første 45. Kunnskapen om fem tapte poeng på de to foregående kampene lå nok i bakhodet. Tre poeng mot Askøy 2 var avgjørende viktig. Det førte til høye skuldre, mange enkle feil og unødvendige balltap. Bare glimtvis så vi tilløp til de gode taktene fra 1. omgang.
Askøy 2 hadde mye ball i medvinden, men klarte ikke å omsette det spillemessige overtaket i tellende resultater. Gang på gang ble fremspillene for lange. Der bak sto en trygg Tobias Brurås og tok seg av alt som kom.
Alt i alt ble det en svært oppløftende fredagskveld i Salhus, der nasjonal sorg byttet plass med lokal jubel, og der vi alle fikk muligheten til å gi uttrykk for en påtrengende følelse av takknemlighet. Til idretten og til kong Harald.
Knut Langeland
Logg inn for å skrive en kommentar.