Jubel i sorgen
Postet av Kristian Jeremias Støylen Sæhle den 31. aug 2026
Bergen Nord-Askøy 2 3-1 (3-1)
5. divisjon avdeling 2
Salhus kunstgress
Mål: 1-0 Endre Irgens Ottesen (6.), 1-1 Sander Kapstad (12.), 2-1 Benjamin Zachariassen (23.), 3-1 Mohaned Al-abdi (36.).
Gult kort: Ulrik Karsten Simonsen Sognnes, Bergen Nord, Adrian Salbu Knudsen, Askøy 2.
Dommer: Henrik Raunholm Kjelling, Minde.
Det var i utgangspunktet en sorgens dag. Tidlig denne fredags morgenen hadde Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet. Jeg tror mange av oss ikke riktig hadde forstått hvor kjær han hadde vært for oss før nyheten kom om at han ikke var mer.
Denne kongen, som gjennom sin folkelighet, sin humor, sin raushet og sitt intellekt, sømløst hadde glidd inn i rollen som vår alles felles konge. Folkekongen, som sin far. En som hadde lyktes i å bevare kongehusets verdighet gjennom krevende tider, og som samtidig bandt oss sammen som folk og nasjon. Også det gjennom krevende, og til dels opprivende tider.
Denne kongen var det vi i et helt minutt applauderte der rundt kunstgressbanen i Salhus, og det kjentes så rett at også vi, en liten patriotisk forsamling i den bergenske utkanten, fikk sjansen til å uttrykke vår takknemlighet overfor et menneske som helt sikkert hadde kost seg under en paraply i Gamleveien sammen med oss.
Takk, Harald!
1 minutts applaus i ære for minnet av den avdøde Kong Harald V.Kampinnledningen var upåklagelig. I tillegg til målet, vartet Bergen Nord opp med fremoverrettet angrepsspill, fine kombinasjoner og trøkk og vilje i duellene. Men motstanderen kunne også spille ball. 12 minutter var unnagjort da utligningen dundret i hjørnet med fynd og klem.
Kong Harald ville fått servert både vafler og brus, og han ville ha fått hedersplassen i Gamleveien, skulder ved skulder med det ypperste vi har av lokal fotballkompetanse. Hvilket ikke er lite. Han var alles konge, men det er lov å anta at han kanskje ville ha kjent seg bittelitt forpliktet til å heie på hjemmelaget.
Helt sikkert ville han ha nikket anerkjennende til Benjamin Zachariassens fulltreffer etter 23 minutter. Ikke like raffinert som 1-0-scoringen, men mål er mål. Fra kort hold fikk Benni pirket ballen over målstreken til ny Bergen Nord-ledelse.
En tilnærmet kopi fikk Mohaned Al-abdi æren av å utføre ti minutter før pause. Forskjellen var at veteranen brukte pannebrasken.
Jeg tror kong Harald ville ha oppsummert 1. omgang som meget underholdende. I pausen i klubbhuset, gumlende på et vaffelhjerte, ville han ha pekt på det friske, offensive spillet, de oppofrende løpene, både fremover og hjemover, de gode initiativene og spillegleden. Men han ville også ha advart mot et velspillende og ballsikkert bortelag.
Kongen ville dessuten ha uttrykt sin begeistring for den flotte G14-gjengen som stilte med tifoer, pyro og ungdommelig iver i Gamleveien. Den 12. mann, men ikke bare det. Også fremtidens A-lagsspillere, mange av dem.
De siste 45 minuttene ble ikke spillemessig like underholdende som de første 45. Kunnskapen om fem tapte poeng på de to foregående kampene lå nok i bakhodet. Tre poeng mot Askøy 2 var avgjørende viktig. Det førte til høye skuldre, mange enkle feil og unødvendige balltap. Bare glimtvis så vi tilløp til de gode taktene fra 1. omgang.
Askøy 2 hadde mye ball i medvinden, men klarte ikke å omsette det spillemessige overtaket i tellende resultater. Gang på gang ble fremspillene for lange. Der bak sto en trygg Tobias Brurås og tok seg av alt som kom.
Alt i alt ble det en svært oppløftende fredagskveld i Salhus, der nasjonal sorg byttet plass med lokal jubel, og der vi alle fikk muligheten til å gi uttrykk for en påtrengende følelse av takknemlighet. Til idretten og til kong Harald.
Knut Langeland
Episk opphenting
Postet av Kristian Jeremias Støylen Sæhle den 3. mai 2026
Bergen Nord-Vestsiden Askøy 3-2 (0-1)
Salhus kunstgress
Mål: 0-1 Kristoffer Larsen (21.), 0-2 Paul Rukundo (70.), 1-2 Mohaned Al-abdi (79.), 2-2 Brage Moldøen Blåsternes (84.), 3-2 selvmål (90.)
Gult kort: Mathias Træen Eikemo, Bergen Nord.
Dommer: Inge André Håkull, Kvernbit.
Bilder etter en vellykket snuoperasjon på Salhus.
Store ord må til for å beskrive møtet med Vestsiden Askøy fredag ettermiddag. Ikke fordi kampen var så fantastisk god, men fordi det siste kvarteret på en måte overrumplet oss alle. Iallfall den gjengen som holdt ut i “Gamleveien”.
Nå går medgangssupporterne hjem, sa en av dem og stakk. Vestsiden Askøy hadde nettopp gått opp i en 2-0-ledelse på en aldeles horribel forsvarsblunder, det var mindre enn 20 minutter igjen av kampen, og absolutt ingenting tydet på at utfallet til slutt skulle bli fordelaktig for hjemmelaget - og deres tilhengere.
Men så snudde det, på nesten mirakuløst vis. Mer om det om litt.
En tøff nøtt
Bergen Nord hadde sesonginnledet med tre strake seirer, mot til dels skarpskodd motstand. Vestsiden Askøy, plassert midt i haugen med én seier, én uavgjort og ett tap, så ganske overkommelige ut, men de skulle snart vise seg som en vanskelig nøtt å knekke. Laget fra nordvestre del av Askøy har flere gode og rutinerte ballspillere, noen av dem med elitefotballerfaring. Heriblant 34 år gamle Kristoffer Larsen, forbilledlig hjemkommet til barndomsklubben for å bidra på tampen av karrieren (et dårlig kamuflert hint til en altfor stor gjeng med Bergen Nord-spillere i eksil). 21 minutter var spilt da han formelig blåste en corner rett i mål. Litt hjulpet av vinden fra sør, men aller mest fordi han rett og slett er en klassespiller, med fem sesonger i Brann og en håndfull til for Odd, Sarpsborg 08 og Åsane.
Dirigent
Sentralt i banen mønstret de dessuten dirigenten og den spillende treneren John Jonasdal, som også har spilt elitefotball (Åsane). Også den sterke tieren Tonny Egeland viste fremragende ferdigheter. Så alt i alt var det et meget potent lag fra Askøy som hadde tatt turen til Salhus, og i medvinden de nøt godt av de første 45, hadde de et visst press mot buret til Stefan Johannessen. Men heldigvis ble det med det ene målet før pause.
Bergen Nord overtok dette presset da de fikk medvind etter hvilen, men det skulle vise seg vanskelig å spille seg frem til de store sjansene. Vestsiden la seg lavt, spilte med kløkt og tålmodihghet og sørget for å frustrere hjemmelagets spillere. Noen farlige kontringer og skumle dødballer klarte de også å bidra med.
Etter 70 minutter kom fulltrefferen som utløste medgangssupporterens boikott av de siste 20 minuttene. Et innlegg fra venstre landet på hodet til Paul Rukundo. Han fikk all den tid han kunne be om, nikket ballen opp i luften før han klemte den i nettaket bak Stefan. For så vidt en fin prestasjon av Rukundo, men selvfølgelig fullstendig utilgivelig passivt forsvarsspill av Bergen Nord. Episoden blir nok behørig tatt opp på neste trening.
Rutine mot rutine
For de av oss som holdt stand i “Gamleveien”, så en opphenting like usannsynlig ut som snøen som er meldt til uken. Bergen Nord stanget mot en rutinert vegg av svarte Vestsiden-spillere. Oppfinnsomheten manglet, poeng syntes å være langt utenfor rekkevidde. For mange av oss seg erkjennelsen sakte inn: I kamp fire går det mot sesongens første serietap.
Så snudde det. Kan hende var det Mohaned Al-abdis rutine som bidro til det. Han var nettopp kommet inn, og brukte bare et par minutter på den scoringen som tente håpet. Benjamin Zachariassen fosset frem langs høyre kant og fant “Mo” på første stolpe. Han fikk flikket ballen inn i nettmaskene bak Vestsiden-keeperen. Bare fem minutter senere satt utlikningen i de samme nettmaskene. Brage Moldøen Blåsternes fikk fyrt av gårde et skudd fra 16 meter. Via et bortebein smøg ballen seg inn i hjørnet. Ekstatisk jubel på bane, benk og tribune.
Godt betalt
Antakelig tenkte mange at ett poeng var godt betalt på en dårlig dag. Samtidig øynet de også muligheten for å fullføre snuoperasjonen. I kampens aller siste ordinære spilleminutt kom sjansen. Bergen Nord fikk corner fra venstre, det samme hjørnet som Kristoffer Larsen hadde blåst ballen i mål fra 69 minutter (og en pause) tidligere. Kaptein Julian Nordvik la flatt inn foran mål. Der sto det en haug med spillere i hvitt, men det var en svartkledd som var uheldig og satte ballen i eget mål.
Et scenario som ti minutter tidligere hadde sett umulig ut, var fullbyrdet.
Seks tilleggsminutter gjorde ingenting med sluttresultatet, men nervene fikk kjørt seg helt til dommeren blåste i fløyten for siste gang.
Trolig vår dårligste seriekamp rent spillemessig hittil i år, erkjente trener Arild Mørk. Han syntes Vestsiden fremsto som et langt bedre lag enn han hadde ventet.
Vi ser her hva rutine har å bety for et fotballag. Spillere med lang erfaring og stor autoritet. Noen som gir enkle, men konkrete beskjeder, som medspillerne oppfatter og tar til etterretning. Vi manglet Sindre (Hitland Flaa) i dag, og vi mistet Endre (Irgens Ottesen) tidlig på grunn av skade. Det preget oss, sier Mørk, vel tilfreds med at det likevel ble tre nye poeng.
Men det aner oss at det kanskje kommer noen alvorsord på neste trening.
Uansett, takk for strålende innsats og høy moral!
Tekst: Knut Langeland
Foto: Kent-Inge Olsen