Sesongens ord: Raushet, ordet med tidløst innhold?

Ikke så veldig mye i verden er vakrere enn fotballen kan være. Den perfekte crossballen, pasningen i bakrom, medtaket, skuddet, finten. Men også solidariteten, medfølelsen, empatien. Viljen til å ville godt også for sine motstandere. Som da Monaco-fansen sang for Dortmund-tilhengerne på Iduna Park stadion i Dortmund etter bombeangrepet mot Dortmund-bussen.

Så vet vi at fotballen også kan være mørk, sint, truende, utrivelig. Selv i de perifere, små miljøene, der man skulle tro at fotballen som konkurranse var mindre viktig enn fotballen som sosial brobygger og mellommenneskelig bindemiddel, kan aktiviteten som så mange av oss står i takknemlighetsgjeld til, bidra til splid og ufred mer enn den bidrar til samhold og forsoning.

Det avgjørende er hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. Skal fotballen virke slik vi vil at den skal virke, som en samlende positiv kraft, må vi ha romslighet for hverandres forskjellighet, respektere våre ulikheter, dra veksler på hverandres erfaringer og bygge fellesskap heller enn å dyrke splittelse på den dynamikken som et friskt ordskifte kan utløse. Uenighet er ikke det samme som uvennskap, diskusjon er ikke det samme som konflikt.

Vi må anstrenge oss for å samhandle, til beste for klubben og fellesskapet. For en fotballklubb er et fellesskap, ikke nødvendigvis en plass der man er skjønt enige om ett og alt, men der man samler seg om det vesentlige og det som er den vedtatte kursen og den overordnede målsettingen. Det er en plass der individuelle hensyn noen ganger må vike til fordel for den helhetlige tenkningen.

Å være raus er ikke det samme som å være snill. Å være raus innebærer i denne sammenhengen at man tar et aktivt valg om å være konstruktiv, imøtekommende og velvillig. Overfor lagkamerater, trenere, lagledere, tillitsvalgte og motstandere. Det innebærer at man strekker seg litt ekstra for gjøre hverdagen trivelig, men også for å få kabalen til å gå opp, for at klubben skal være funksjonsdyktig og velfungerende. Det kan være noe så enkelt som å si ja til å stille opp for et lag som mangler kanskje nettopp deg. Det kan være noe så grunnleggende som det kroppsspråket du viser og den holdningen du uttrykker. I fotball trenger vi hverandre. Ingen blir god alene.

Vi har en klubb vi kan være stolte av. FK Bergen Nord har et godt omdømme i vide kretser. Vi får skryt fra mange hold for det arbeidet vi gjør og den tradisjonen vi representerer. Hver enkelt av oss har et stort ansvar for å bidra til å opprettholde og styrke dette omdømmet. Fordi klubben er ikke noe fremmed, uidentifiserbart, uvedkommende. Klubben er oss. Alle vi som virker i klubben, spiller for klubben, jobber for klubben, heier på klubben. Alle vi som bærer klubbens logo, er med og påvirker klubbens omdømme. Alle er vi kulturbærere.

I 2017 bør vi gjøre dette til vårt personlige og vårt felles ansvar. Å vise raushet, å vise tillit, å lytte. Å gi heller enn å kreve. Dette vil gi vår visjon- våre tre Tèr Trygghet, Trivsel og Tilhørighet, et enda større innhold.