Lasse skal kjempe seg tilbake. I mellomtiden støtter han laget fra sidelinjen.

Han hadde blinket seg ut en plass i førsteelleveren. Så røk korsbåndet. Det nest mest meningsfulle Lasse Isdahl (16) synes han kan gjøre, er å støtte laget fra sidelinjen.

• Jeg håper det betyr noe, sier Lasse.

Du ser ham på hver hjemmekamp, og også på flere av bortekampene. Ivrig veiver han Bergen Nord-flagget og jubler med laget han så inderlig skulle ønsket han spilte på. Men det må vente. I mellomtiden gjør han det beste han kan for å vise sine lagkamerater at de betyr noe, at det ikke er likegyldig om de vinner eller taper, at noen får fred i hjertet og fryd i sinnet hver gang et Bergen Nord-mål synger i nettmaskene.

Operasjon før jul

Det var 26. mars i år. Lasse Isdahl hoppet inn i en duell i juniorlagets NM-kamp mot Bønes. Den storvokste spissen kom litt for seint inn i taklingen og kjente at han vred kneet. Umiddelbart forsto han at det var alvorlig. Mens han hinket av banen gikk tankene til storebroren Adrian, som noen år tidligere hadde opplevd at korsbåndet røk.

Lasse fryktet at han var rammet av nøyaktig det samme.

Det ble snart klart at Lasse hadde lidd samme skjebne som Adrian. Nå har han gått i sju måneder med et avrevet korsbånd. Han fungerer greit i hverdagen, men fotball er utelukket før operasjon.

• Legene sier at jeg skal bli operert før jul. Så må jeg regne med et års opptrening. Jeg er ikke klar for fotball igjen før tidligst i 2019-sesongen, sier Lasse.

Vil ikke forhaste seg

Han har ikke tenkt å forhaste seg. Storebroren kan ha vært litt for utålmodig. Han pådro seg en ny korsbåndskade nesten umiddelbart etter at han begynte å trene igjen. Dermed var karrieren til den stødige stopperen over nesten før den hadde begynt.

• Jeg vil ta meg god tid. Heller det enn å risikere å bli skadet igjen, sier Lasse, klok av (storebrorens) skade.

«Jobben» som supporter tar han alvorlig. I tillegg til å være på kampene, legger han ut lagoppstilling på Instagram med stilig grafikk, og sørger for live oppdatering. Han følger både A-laget og juniorlaget.

• Jeg tror guttene synes det er litt stas. Det er kjekt for dem å følge med. Og for meg er det en måte å være nær laget på. Når jeg ikke kan spille, er dette et godt alternativ å fylle ettermiddager og kvelder med, sier Lasse.

Han er selve legemliggjøringen av hva det vil si å være en del av et fellesskap, et forpliktende kollektiv, der summen av hver enkelt deltaker blir så mye større enn det et nakent regnestykke klarer å fange opp. Lagidrett har den egenskapen. Det forener, det forplikter og det bygger relasjoner som varer livet ut.

Morsom sesong

Lasse vet hva det vil si å spille fotball for et engasjert publikum. Det gir et ekstra lite kick å oppleve at innsatsen du legger ned, kan begeistre de som er kommet for å se på. Han skulle ønske at gjengen med supportere kunne vokse. Det viktigste i så måte tror han handler om at både juniorlaget og A-laget fortsetter å spille attraktiv, offensiv fotball.

• Og så må det være god informasjon om kampene. Jo bedre ramme, desto flere folk, sier Lasse.

Han synes sesongen for A-laget spesielt har vært morsom og inspirerende å følge med på. Laget har en tydelig måte å spille på og har levert jevnt over gode prestasjoner.

• Seriegull og greier. Det blir ikke bedre enn det. Jeg både håper og tror vi kan hevde oss i 4. divisjon med dette mannskapet. Hvis vi fortsetter å trene samvittighetsfullt og fornuftig, er jeg sikker på at dette laget kan bli veldig godt. Vi har veldig mange talenter, og som lag har vi vært best i nesten alle kampene, sier Lasse, fast bestemt på å kjempe seg tilbake for å bidra der han trives aller best. Ute på banen.

Lasse Isdahl går toppidrettslinjen på U. Pihl, sammen med flere av lagkameratene i Bergen Nord. Nå når han ikke kan spille selv, støtter han laget fra sidelinjen.

Lasse Isdahl, her sammen med noen av lagkameratene, poserer villig med ny drakt av yndlingslaget gitt av lagkameratene for engasjement og støtte gjennom sesongen